Hvordan plante ut og stell av tomatplantene gjennom sommeren, og hvor ofte skal du vanne og gjødsle? Tomatskolen har gode tips!
Del 1 omhandler å dyrke tomater fra frø, prikling og herding av planter før de settes ut. LES HER.
Plant ut tomatplantene
Tomater krever godt stell. De skal ha næringsrik, porøs og fuktig jord, gjerne jord med mye kompost/organisk materiale. Vanlig hagejord er sjelden optimal for tomater, så den bør berikes med kompost eller kugjødselkompost og gjerne litt benmel som tilfører kalium og fosfor. Vær forsiktig med gjødsel som har mye nitrogen gjennom hele sesongen, det gir bare flott bladverk — det er spesielt viktig å unngå for mye nitrogen når planta setter frukt. For mye nitrogen gir også tomater med mindre sødme, og det vil vi jo ikke ha.
Når du planter:
Fjern de nederste bladene på tomatplanten hvis den er tynn og stranten og plant så dypt at jorden går nesten helt opp til nederste bladpar (bladene skal ikke subbe i bakken). Tomatplanta skal stå dypere i jorda enn i potten for å sikre god rotvekst videre.
Gi den god støtte med en gang, spesielt ranketomater vokser fort: Bruk støttepinner ute eller snorer i drivhus, det finnes også fancy stativer av mange slag. Dyrker du i et litt kjølig klima, kan plantene settes lunt ved en vegg.
Mange tomatplanter sammen
Ikke plant for tett så plantene skygger for hverandre, sett lave planter foran de høyeste, busktomater foran og ranketomater i bakkant. Litt luft mellom plantene gir sopp og mugg dårligere kår. Som en generell regel bør tomater ha 40–50 cm planteavstand, men sjekk på frøposen (eller Google) hva som anbefales for akkurat den sorten du dyrker, noen er smale andre er brede i veksten.
Når temperaturen stiger, gjelder det å passe på. Tomater trives ikke over 30 varmegrader. Ved høye temperaturer er det viktig at du lufter godt hvis du har dem i drivhus.
Ikke dyrk tomater samme sted som i fjor
Tomater er i samme slekt som potet, og det er ikke gunstig å dyrke noen av dem på samme sted (i samme jord) som året før på friland. Helst skal du ha vekstskifte, og dyrke noe annet i 3–4 år før du dyrker tomat (eller potet) der igjen. Har du ingen andre steder å plante dem, skifter du ut jorda. Du risikerer sykdom på tomatplantene (som på potetene) hvis du dyrker dem på samme sted om igjen og om igjen. Dette gjelder spesielt dersom du hadde sykdom på noen av tomatplantene i fjor.
Det er gunstig å ha en kompostbinge, for da kan du lett tilføre ny kompost der du dyrker tomat, og bruke jorda du fjerner et annet sted i hagen. Er plantene du dyrker helt sunne og friske, skal det være nok å fjerne alt av planterester om høsten og tilføre et lag ny jord neste sesong. Men har du hatt det minste sykdom på plantene, bør mer jord skiftes ut. Det kan være lurt å dyrke i store bøtter (minimum 12 liter for små sorter, 20 liter for store planter) på grunn av dette, selv om bøttene krever mer tilsyn når det gjelder vanning.
Jordsekker i drivhus
Noen bruker jordsekker å plante i, det går også fint og er smart hvis du ikke har god jord eller ikke orker å grave.
Planter du i jordsekker, går det bra med 1–2 tomatplanter i hver sekk. Skjær hull i sekkene i underkant så vann kan renne gjennom og røttene finne jord når de vokser ut av sekkene. Husk at plantejorda inneholder næring, så du trenger ikke gjødsle på lang, lang tid!
PS: Du bør heller ikke dyrke tomater og poteter rett ved hverandre, da potetsykdommer kan smitte over til tomat, spesielt muggsporer.
Dekker du jorda rundt tomatplantene med gressklipp eller annet organisk materiale, spruter det ikke jord så lett på plantene når du vanner. Bladene skal holdes tørre, for å motvirke soppsykdommer. Gressklipp hjelper jorda å holde på fukt, og tilfører også litt næring.
Tomatplantens næringsbehov
Tomater krever både makronæringstoffer (NPK — nitrogen, fosfor, kalium oppgitt med tall, f.eks 10–8‑10) og mikronæringstoffer (magnesium, kalsium, bor og sink). Alle er viktige for et optimalt resultat. Generelt er nitrogen viktig for bladverket, fosfor viktig for røtter og fruktsetting mens kalium er viktig for blomsterdannelse og generell vekst. Når tomatplantene plantes ut er det viktig at det er nok fosfor, det gjør at planta får sterke røtter. Det er derfor noen har bananskall i jorda når de planter. Benmel er en god kilde til dette.
Har du vært raus med god jord og næring da du plantet ut, trenger du kanskje ikke gjødsle før flere uker senere (før tomatene setter frukt), det kommer jo an på hvor stor/liten planten er når du setter den i jorda, hvor raskt den vokser og hvor ofte og mye du vanner (og regn!). Hvis du vet at jorda er næringsfattig på nitrogen og du ikke bruker gressklippdekke, kan du bruke en allround balansert gjødsel mye av tiden.
LES OGSÅ: Økologisk plantegjødsel inneholder sprøytemiddelrester
Merk at ranketomater og busktomater krever litt forskjellig næringstilførsel. En busktomat slutter å vokse i høyden og går over til fruktsetting, mens en ranketomat vokser hele tiden — den setter frukt og vokser samtidig videre. Det betyr at du gjerne vil gi busktomaten næring som fremmer fruktsettingen når den skjer, mens ranketomaten fortsatt trenger alt på en gang. Dyrker du begge like ved hverandre, løser du det med en felles allround næring til begge men litt benmel til busktomaten (så den får mer fosfor) når den får blomster. Det er ikke så komplisert som det høres ut.
Flytende næring er enkelt
Flytende næring er lett å dosere og gir optimalt opptak for plantene. Løs gjerne opp gjødsel i pelletsform i vann og bruk den utspedd, da vet du bedre når tomatene får næring. Ligger pelletsene i jorda, er det mer usikkert hvor mye og når de slipper fra seg næringen. Jeg anbefaler næring som inneholder mikro- eller sporstoffer i tillegg til NPK.
Når plantene er godt i gang med tomatfruktene, gjødsler du lett en gang i uken eller hver 14. dag. Generelt er det bedre å gjødsle lite og ofte enn mye og sjelden.
Mange har sine egne favoritter og triks når det gjelder gjødsel og vil gjerne ‘belære’ andre om sine metoder. La dem holde på. Hvis du finner en metode som fungerer for dine planter, de er sunne og fine og bærer rikelig med flotte tomater, kan ingen påstå at du skulle gjort noe annerledes. Husk at din hagejord er ikke lik naboens hagejord, så det som funker for naboen (eller meg) funker ikke nødvendigvis for deg.
Jeg gjør litt av alt. Jeg planter i kompostjord (eller tilfører kugjødselkompost hvis jeg ikke har egen kompost) for å berike jorda. Bruker litt benmel og flytende gjødsel og brenneslevann hvis de nederste bladene blir gule (nitrogenmangel). Ett år jeg var veldig “flink” til å gjødsle med nitrogenrik næring, så drivhuset ut som en jungel. Det ble ikke mye tomater, men massevis av flott bladverk (hei, nitrogen!). Det gjør jeg ikke igjen.
Hjemmelaget gjødselvann av brennesle og valurt er ganske balansert, mens gjødselvann av bare brennesle inneholder mer nitrogen enn fosfor og er derfor ikke gunstig å bruke alene hvis du vil ha mye tomater. Urin inneholder også mye nitrogen, så bruker du urin eller neslevann (utspedd!) bør du stoppe når plantene setter frukt. Urin stimulerer plantene til å produsere bladverk.
En blanding av forskjellig gjødsel kan være bra. Du kan supplere med brenneslevann, ekstrakt av alger eller liknende. Algeekstrakten spes ut i vann og kan vannes i jorda eller dusjes på bladene som tar opp næringen gjennom dem. Dusje plantene tidlig morgen eller kveld.
Vann jevnt og trutt
Vann regelmessig, såpass mye at jorda kjennes fuktig ut når du stikker fingeren helt ned i jorda. Hvis ikke tomatene får jevnlig vann, blir de stressede og får lettere sykdommer. Vann gjerne tidlig på dagen slik at jorda rekker å tørke litt før det blir kveld. Tomatene skal ikke stå og bade i vann hele sommeren. Ser du at jorda får mugg, vanner du for mye/for ofte. Tomater i krukker og potter krever hyppigere tilsyn enn tomater på friland.
For tørr jord bremser veksten og fruktsettingen. For våt jord kan øke risikoen for sykdom og sprekker i tomatene. Det samme gjør for høy luftfuktighet. Vekselvis tørr og søkkvåt jord kan gi sprekker og griffelråte på tomatene.
Har du plantene på friland, er det ikke stor du kan gjøre med været. Regner det i mange dager, blir værskifte med sol og tørke og så regn igjen, kan dessverre tomatene sprekke uansett.
Fjerning av blader
Fjern blader som er angrepet av sykdom, eller gulner og visner. Blader som sleper i bakken bør også fjernes. Er det veldig fuktig vær og tette planter, kan du fjerne noen ekstra blader, men i utgangspunktet trenger tomatplanten bladene sine. Blader er viktig for fotosyntesen og omdannelsen av sukker i planta, som gir aroma til tomatene.
Tomatskolen del 1: Å dyrke tomater fra frø, prikling og herding av planter
Tomatskolen del 2: Om planting og gjødsel
Tomatskolen del 3: Stell på tampen av sommeren + gode rutiner