Slik lykkes du med tomater — del 2

Tomatskolen del 2

Hvor­dan plante ut og stell av tomat­plantene gjen­nom som­meren, og hvor ofte skal du vanne og gjød­sle? Tomatskolen har gode tips!

Tomatplante klar til utplanting
Tomat­plante klar til utplanting!

Del 1 omhan­dler å dyrke tomater fra frø, prik­ling og herd­ing av planter før de settes ut. LES HER.

Plant ut tomatplantene

Tomater krev­er godt stell. De skal ha næringsrik, porøs og fuk­tig jord, gjerne jord med mye kompost/organisk mate­ri­ale. Van­lig hage­jord er sjelden opti­mal for tomater, så den bør berikes med kom­post eller kugjød­selkom­post og gjerne litt ben­mel som til­før­er kali­um og fos­for. Vær for­sik­tig med gjød­sel som har mye nitro­gen gjen­nom hele sesongen, det gir bare flott blad­verk — det er spe­sielt vik­tig å unngå for mye nitro­gen når plan­ta set­ter frukt. For mye nitro­gen gir også tomater med min­dre sødme, og det vil vi jo ikke ha.

Når du planter:

Fjern de ned­er­ste bladene på tomat­planten hvis den er tynn og stran­ten og plant så dypt at jor­den går nesten helt opp til ned­er­ste blad­par (bladene skal ikke subbe i bakken). Tomat­plan­ta skal stå dypere i jor­da enn i pot­ten for å sikre god rotvekst videre.

Gi den god støtte med en gang, spe­sielt ran­ke­to­mater vokser fort: Bruk støt­tepin­ner ute eller snor­er i dri­vhus, det finnes også fan­cy sta­tiv­er av mange slag. Dyrk­er du i et litt kjølig kli­ma, kan plantene settes lunt ved en vegg.

Mange tomat­planter sammen

Ikke plant for tett så plantene skyg­ger for hveran­dre, sett lave planter foran de høyeste, busk­to­mater foran og ran­ke­to­mater i bakkant. Litt luft mel­lom plantene gir sopp og mugg dårligere kår. Som en generell regel bør tomater ha 40–50 cm planteav­s­tand, men sjekk på frø­posen (eller Google) hva som anbe­fales for akku­rat den sorten du dyrk­er, noen er smale andre er brede i veksten.

Tomatplanter avstand
Sett ut plantene med rik­tig avs­tand før du graver. Dette er ran­ke­to­mater som har fått litt lite lys og blitt lange og med stor avs­tand mel­lom bladene.

 

Når tem­per­a­turen stiger, gjelder det å passe på. Tomater trives ikke over 30 varmegrad­er. Ved høye tem­per­a­tur­er er det vik­tig at du lufter godt hvis du har dem i drivhus.

Ikke dyrk tomater samme sted som i fjor

Tomater er i samme slekt som potet, og det er ikke gun­stig å dyrke noen av dem på samme sted (i samme jord) som året før på fri­land. Helst skal du ha vek­st­skifte, og dyrke noe annet i 3–4 år før du dyrk­er tomat (eller potet) der igjen. Har du ingen andre sted­er å plante dem, skifter du ut jor­da. Du risik­er­er syk­dom på tomat­plantene (som på potetene) hvis du dyrk­er dem på samme sted om igjen og om igjen. Dette gjelder spe­sielt der­som du hadde syk­dom på noen av tomat­plantene i fjor.

Det er gun­stig å ha en kom­post­binge, for da kan du lett til­føre ny kom­post der du dyrk­er tomat, og bruke jor­da du fjern­er et annet sted i hagen. Er plantene du dyrk­er helt sunne og friske, skal det være nok å fjerne alt av planter­ester om høsten og til­føre et lag ny jord neste sesong. Men har du hatt det min­ste syk­dom på plantene, bør mer jord skiftes ut. Det kan være lurt å dyrke i store bøt­ter (min­i­mum 12 liter for små sorter, 20 liter for store planter) på grunn av dette, selv om bøt­tene krev­er mer tilsyn når det gjelder vanning.

Jord­sekker i drivhus

Noen bruk­er jord­sekker å plante i, det går også fint og er smart hvis du ikke har god jord eller ikke ork­er å grave.

Planter du i jord­sekker, går det bra med 1–2 tomat­planter i hver sekk. Skjær hull i sekkene i under­kant så vann kan renne gjen­nom og røt­tene finne jord når de vokser ut av sekkene. Husk at plante­jor­da innehold­er næring, så du trenger ikke gjød­sle på lang, lang tid!

Tomatplanter i sekker
Tomat­planter og papri­ka i jord­sekker. Støt­tepinnene er stukket tvers igjen­nom, og står stødig.

PS: Du bør heller ikke dyrke tomater og poteter rett ved hveran­dre, da potet­syk­dom­mer kan smitte over til tomat, spe­sielt muggsporer.

Dekker du jor­da rundt tomat­plantene med gressklipp eller annet organ­isk mate­ri­ale, spruter det ikke jord så lett på plantene når du van­ner. Bladene skal holdes tørre, for å motvirke sopp­syk­dom­mer. Gressklipp hjelper jor­da å holde på fukt, og til­før­er også litt næring.

Tomatplantens næringsbehov

Tomater krev­er både makro­næringstof­fer (NPK — nitro­gen, fos­for, kali­um oppgitt med tall, f.eks 10–8‑10) og mikro­næringstof­fer (mag­ne­sium, kal­si­um, bor og sink). Alle er vik­tige for et opti­malt resul­tat. Generelt er nitro­gen vik­tig for blad­ver­ket, fos­for vik­tig for røt­ter og fruk­t­set­ting mens kali­um er vik­tig for blom­s­ter­dan­nelse og generell vekst. Når tomat­plantene plantes ut er det vik­tig at det er nok fos­for, det gjør at plan­ta får sterke røt­ter. Det er der­for noen har banan­skall i jor­da når de planter. Ben­mel er en god kilde til dette.

Har du vært raus med god jord og næring da du plantet ut, trenger du kan­skje ikke gjød­sle før flere uker senere (før tomatene set­ter frukt), det kom­mer jo an på hvor stor/liten planten er når du set­ter den i jor­da, hvor raskt den vokser og hvor ofte og mye du van­ner (og regn!). Hvis du vet at jor­da er nærings­fat­tig på nitro­gen og du ikke bruk­er gressklip­pdekke, kan du bruke en all­round bal­ansert gjød­sel mye av tiden.

LES OGSÅ: Økol­o­gisk plantegjød­sel innehold­er sprøytemiddelrester

Merk at ran­ke­to­mater og busk­to­mater krev­er litt forskjel­lig næringstil­førsel. En busk­tomat slut­ter å vokse i høy­den og går over til fruk­t­set­ting, mens en ran­ke­tomat vokser hele tiden — den set­ter frukt og vokser sam­tidig videre. Det betyr at du gjerne vil gi busk­to­mat­en næring som frem­mer fruk­t­set­tin­gen når den skjer, mens ran­ke­to­mat­en fort­satt trenger alt på en gang. Dyrk­er du begge like ved hveran­dre, løs­er du det med en felles all­round næring til begge men litt ben­mel til busk­to­mat­en (så den får mer fos­for) når den får blom­ster. Det er ikke så kom­plis­ert som det høres ut.

Flytende næring er enkelt

Fly­tende næring er lett å dosere og gir opti­malt opp­tak for plantene. Løs gjerne opp gjød­sel i pel­lets­form i vann og bruk den utspedd, da vet du bedre når tomatene får næring. Lig­ger pel­let­sene i jor­da, er det mer usikkert hvor mye og når de slip­per fra seg nærin­gen. Jeg anbe­faler næring som innehold­er mikro- eller sporstof­fer i til­legg til NPK.

Når plantene er godt i gang med tomat­fruk­tene, gjød­sler du lett en gang i uken eller hver 14. dag. Generelt er det bedre å gjød­sle lite og ofte enn mye og sjelden.

Mange har sine egne favorit­ter og triks når det gjelder gjød­sel og vil gjerne ‘belære’ andre om sine metoder. La dem holde på. Hvis du finner en metode som fun­ger­er for dine planter, de er sunne og fine og bær­er rike­lig med flotte tomater, kan ingen påstå at du skulle gjort noe annerledes. Husk at din hage­jord er ikke lik naboens hage­jord, så det som funker for naboen (eller meg) funker ikke nød­vendigvis for deg.

Jeg gjør litt av alt. Jeg planter i kom­postjord (eller til­før­er kugjød­selkom­post hvis jeg ikke har egen kom­post) for å berike jor­da. Bruk­er litt ben­mel og fly­tende gjød­sel og bren­nesl­e­vann hvis de ned­er­ste bladene blir gule (nitro­gen­man­gel). Ett år jeg var veldig “flink” til å gjød­sle med nitro­gen­rik næring, så dri­vhuset ut som en jun­gel. Det ble ikke mye tomater, men mas­se­vis av flott blad­verk (hei, nitro­gen!). Det gjør jeg ikke igjen.

Tomatplanter med frukt
Når fruk­ten kom­mer, gjød­sler du jevn­lig gjen­nom som­meren. Lite og ofte er bedre enn mye og sjelden.

Hjem­me­laget gjød­sel­vann av bren­nesle og val­urt er ganske bal­ansert, mens gjød­sel­vann av bare bren­nesle innehold­er mer nitro­gen enn fos­for og er der­for ikke gun­stig å bruke alene hvis du vil ha mye tomater. Urin innehold­er også mye nitro­gen, så bruk­er du urin eller nesl­e­vann (utspedd!) bør du stoppe når plantene set­ter frukt. Urin stim­ulerer plantene til å pro­dusere bladverk.

En bland­ing av forskjel­lig gjød­sel kan være bra. Du kan sup­plere med bren­nesl­e­vann, ekstrakt av alger eller lik­nende. Algeek­strak­ten spes ut i vann og kan vannes i jor­da eller dus­jes på bladene som tar opp nærin­gen gjen­nom dem. Dus­je plantene tidlig mor­gen eller kveld.

Vann jevnt og trutt

Vann regelmes­sig, såpass mye at jor­da kjennes fuk­tig ut når du stikker fin­geren helt ned i jor­da. Hvis ikke tomatene får jevn­lig vann, blir de stressede og får let­tere syk­dom­mer. Vann gjerne tidlig på dagen slik at jor­da rekker å tørke litt før det blir kveld. Tomatene skal ikke stå og bade i vann hele som­meren. Ser du at jor­da får mugg, van­ner du for mye/for ofte. Tomater i krukker og pot­ter krev­er hyp­pigere tilsyn enn tomater på friland.

For tørr jord bremser vek­sten og fruk­t­set­tin­gen. For våt jord kan øke risikoen for syk­dom og sprekker i tomatene. Det samme gjør for høy luft­fuk­tighet. Vek­selvis tørr og søkkvåt jord kan gi sprekker og grif­fel­råte på tomatene.

Har du plantene på fri­land, er det ikke stor du kan gjøre med været. Reg­n­er det i mange dager, blir værskifte med sol og tørke og så regn igjen, kan dessverre tomatene sprekke uansett.

Tomater sprukket
Tomater sprekker ved ujevn vanntilgang.

Fjerning av blader

Fjern blad­er som er angrepet av syk­dom, eller gul­ner og vis­ner. Blad­er som sleper i bakken bør også fjernes. Er det veldig fuk­tig vær og tette planter, kan du fjerne noen ekstra blad­er, men i utgangspunk­tet trenger tomat­planten bladene sine. Blad­er er vik­tig for foto­syn­te­sen og omdan­nelsen av sukker i plan­ta, som gir aro­ma til tomatene.

LES VIDERE I DEL 3


Tomatskolen del 1:  Å dyrke tomater fra frø, prik­ling og herd­ing av planter

Tomatskolen del 2: Om plant­i­ng og gjødsel

Tomatskolen del 3: Stell på tam­p­en av som­meren + gode rutiner